K&H inneholder flere brikker

K&H inneholder flere brikker
Min egen illustrasjon

tirsdag 22. november 2016

Etter mitt forrige blogginnlegg "Regning i K&H" ble det spurt om utdyping av hvordan jeg ville lagt dette frem, for å tilpasse dette opplegget.

Helt klart at det første jeg gjør er å gjøre meg kjent med elevnivå faglig, fysisk og læringsstiler som er foretrukket i gruppen og så legge opp til at alle elever skal ha noe å strekke seg etter, samt å oppleve mestring og felleskap.  Dette er trekk i skolelov/læreplan og kjent for alle som jobber i skolen, og jeg bruker ikke tid på å beskrive hvilke rettigheter elevene har. Bruker en didaktisk relasjonsmodell, for å se at jeg holder styr på hva som er viktig i oppgaven i hver enkelt elevgruppe. 


Figur 1:Bjørndal og Libergs didaktiske relasjonsmodell hentet 19.nov.16 fra


Elevforutsetningene må være kjent før jeg lager opplegget om Arkitektur, som jeg beskrev i første innlegg.  Målet er at alle skal skjønne at det står et tall om størrelse/forholdstall/proposjoner og hva det betyr.  Samtale er et trinn, deltagelse og evner i selve regnedelen vil variere og det er opp til meg å spisse oppgaveordlyd slik at alle kan bli med.

Fra Læreplanen: "Å kunne regne i et fag handler om å kunne tolke og forstå informasjon og det innebærer å kunne bruke disse opplysningene i den  faglige sammenhengen. ...... tolke gyldigheten av resultatene ..." ( Utdanningsdirektoratet, 2006).

Noen vil ha dette muntlig, i mens andre vil kunne bearbeide dette skriftlig.

Videre fra læreplanen "Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide  med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer" (Utdanningsdirektoratet, 2006).                                               
I kunst og håndverk er regning i K&H beskrevet slik og det er lett tilpasselig for selv elever med fysiske hemninger. Klart man kan jobbe med geometriske former uansett fysikk, taktile barn elsker det uansett alder etter min erfaring. Viktig å lese sakkyndige vurderinger/IOP (individuelle opplæringsplaner) dersom det er elever med helst spesielle behov.  Språk elevene i innføringsklassen på skolen er selvsagt med, og de jobber med begrepstrening norsk/fremmedspråk/regnebegrep.

Jeg jobber også en del etter Howard Gardners flerintelligens teori for å tilpasse til elevgrupper, men det får bli utdypet i et annet innlegg.  Er du interessert kan du lese mer om det her.

Figur 1:
Bjørndal og Libergs didaktiske relasjonsmodell hentet 19.nov.16 frahttp://www.slideshare.net/mahagen/endelig-verson

-Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Regning. Henta 23.8.16  fra  
http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/regning/undervisningsopplegg-til-regning-i-ulike-fag/regning-i-kunst-og-handverk/
og Utdanningsdirektoratet. (2006) Læreplaner [LK06]. Henta frå http://www.udir.no/Lareplaner/

mandag 7. november 2016

Regning på fagets premiss?


Bildet over beskriver brikker som skal falle på plass i Kunst&Håndverk.
Har jeg kontroll på det jeg holder på med i faget mitt?
Har jeg kontroll på "REGNEBRIKKEN" i emnet "Arkitektur på 9.trinn"?

Læreplan fra 2006 ' s kompetansemål 10.trinn:

Hva slags regning er det jeg skal holde på med? Hvordan lager jeg et faglig bra opplegg med regning på fagets premisser?

Fra Læreplanen:

  • "Å kunne regne i et fag handler om å kunne tolke og forstå informasjon og det innebærer å kunne bruke disse opplysningene i den  faglige sammenhengen. Det  handler om å gjenkjenne regning i ulike kontekster, velge  holdbare løsningsmetoder og gjennomføre dem, argumentere for valg, tolke gyldigheten av resultatene ..." ( Utdanningsdirektoratet, 2006).

 I kunst og håndverk er regning i K&H beskrevet slik:
  •  "Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide  med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer" (Utdanningsdirektoratet, 2006).                                              

Jeg benytter annonser fra eiendomsmeglere både digitalt og i papirform, kart (googlemaps) over utbyggingsområdene rundt skolen, ser på tidligere planer som allerede er realisert og tar turen ut for å se om vi gjenkjenner tegningene/planene in real life! Et slikt praktisk opplegg, med varierte innfallsvinkler treffer de fleste elevene, og på rundtur i nærmiljøet oppdager de at det faktisk er relevant å kunne noe om arkitektur.  De oppmuntres til å sjekke målestokk på kartet, tegninger og via samtaler i plenum kommer vi inn den teoretiske arkitektur del, med stilarter, materialer, tegningstyper og hvordan vi kan bli lurt, ved at det endres på foto i salgsbrosjyrer/nettannonser. Økonomisk lavkostnads oppgave, som er lett tilpasselig for alle elevtyper.


Flette illustrasjonen fra Kilpatrick, Swafford & Findell, 2001



 
Det er en stor misoppfatning at regning i faget betyr at vi skal bruke en del tid på oppkonstruerte regneoppgaver.  Man skal regne på fagets premisser, altså slik som sitatene over beskriver for å gi  elevene matematisk kompetanse.  Når elevene resonnerer, anvender, beregner og bruker info og forståelsen er tilstede, har man en god kompetanse.

Jeg har tidligere år snakket markedspriser, renter og kostnad, men det har jo ikke noe i dette faget å gjøre.  Læreryrket er kjempefasinerende og man må hele tiden være klar for å vurdere egne oppfatninger av instrukser, råd og planer.

Visste du at regning på fagets premiss er beskrevet i begynnelsen av hver fagplan ( her )?

Har du en mening/erfaringstips om grunnleggende ferdigheter fra "ditt" fag?

 

-Kilpatrick, J., Swafford, J. & Findell, B. (2001). Adding it up: Helping children learn mathematics. Washington, DC: National Academy Press. 
-Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Regning. Henta 23.8.16  fra  
http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/regning/undervisningsopplegg-til-regning-i-ulike-fag/regning-i-kunst-og-handverk/
og Utdanningsdirektoratet. (2006) Læreplaner [LK06]. Henta frå http://www.udir.no/Lareplaner/